2020 Tour de Norway

Innledning

Etter mange drømmer gjennom vinteren har jeg måtte endre mine planer om sykkeltur «2020 Tour de Europe» til «2020 Tour de Norway» på grunn av COVID-19. På min tur «2019 Lillestrøm-Nordkapp» brakte jeg med meg PC for å skrive dagbok tillegg til alt utstyret. Jeg startet med 35 kg bagasje. På denne turen satser jeg på litt mindre og lettere utstyr.

Jeg planlegger å starte med å sykle sydover fra Lillestrøm så for vi se hvordan det går. Veien blir til mens man går, eller i dette tilfelle mens jeg sykler. Hvis noen kommer til å følge meg på denne turen setter jeg pris på at dere legger inn kommentar på hvordan dere opplever responsen på siden. Hvis noen har kommentarer om sykkelturen mottas også de med takk. Kommentarer kan legges inn i kommentarfeltet nederst på siden eller ved å velge Sykkel i menyen og gå til slutten av den siden. Jeg planlegger å gjøre all admin med smart telefon fra teltet underveis så jeg er spent på hvordan det kommer til å fungere.

Dag 1 25.mai 2020 Frogner-Moss 110 km

Da er jeg i gang igjen. Det ble en noe kronglete start på Tour de Norway. Det startet med at jeg ikke studerte hvilken rute jeg hadde lagt inn på GPS en mellom Frogner og Moss. Jeg sjekket ikke før jeg kom til Lillestrøm og da var det forseint. jeg hadde tenkt å ta ruten igjennm Enebakk, men Google ville sende meg over Gjelleråsen. Da bestemte jeg meg for å ta styringen selv gjennom Lørenskog Skårer Tveita deler av Østmarka og komme fram i Vestby. Det ble en kronglete ferd. På noen steinete stier mellom Ås og Vestby sa det stopp. Stagene på bagasjebrettet brakk på begge sider. Da ble det å bære all bagasjen sykkelen i flere reunder fram til der jeg forlot siste vei. Så var het og sjekke om noen av mine søte små avkom kunne komme til unnsetning. Det endte med at min eldste datter og hennes mann kjøpte nytt bagasjebrett og kom med det. Etter litt fikling var bagasjen på plass og jeg kunne sykle videre. Først ved 23 tiden på kvelden kunne jeg sette opp teltet på Nes Camping på Jeløya utenfor Moss. 

På denne turen bruker jeg Garmin Edge 800 Sykkel GPS som kart. Den har fulgt meg gjennom mange år og er til å stole på. For å legge ut bilde av dagens kart benytter jeg meg av Strava. Denne 

Dag 2 Moss-Larvik 71 km m/ fergestrekningen

Etter alt trøbbelet jeg hadde i går ble det sein start idag. Jeg er tydeligvis ute av trening for jeg våknet i ved 5 tiden i natt med kramper. Måtte ut og gå en runde etter av jeg hadde prøvd å strekke ut i soveposen.Jeg kom av gårde først ved 13 tiden. Måtte sykle tilbake til Moss (8 km) for å komme til fergen. Heldigvis går den ofte så det ble kort ventetid. Vell over i Horten satte jeg kursen sørover. I fjor sleit jeg med noravind på min tur til Nordkapp, nå fikk jeg jammen sønnavind å slite med. Men det er tross alt bedre. Jeg syklet innom Tønsberg og fikk meg noe å spise før jeg dro videre over Sem og den gamle E18 i retning Sandefjord og Larvik. Siden jeg ikke finner campingplass i Larvik og ikke ønsker å dra til Stavern på denne turen ble det Motel 7 km før Larvik. Passet godt med dusj og ladding av alle dulpedittene. Stavern for vente til en annen gang. Tilbrakte 11 måneder der i 1973-1974 i militæret. Husker det som et fint sted som jeg gjerne besøker igjen.

Dag 3 Sandefjord-Kragerø 92 km

Da er dag 3 unnagjort, telt satt opp, liggeunderlag fått sitt fra lungene mine, kveldsmaten fortært og jeg sitter og skriver med en kopp kokekaffe i solen. Det har vært en fin dag, men vinden har en tendens til ikke å være på min side. Men, jeg får være fornøyd med at den er mye varmere enn nordavinden jeg hadde i fjor. Jeg passerte i utkanten av Larvik, men fikk tatt et par bilder der i kanten på bøkeskogen som Larvik er kjent for. Trodde at jeg skulle komme innom Porsgrund og Skien, men det bommet jeg på. Eller rettere sagt, Vegvesenets sykkelkart sendte meg i utkanten også der. Syklet over den gamle Brevik brua og ned i bebyggelsen mellom bruene. Litt morsomt å sammenligne den gamle bruen med den nye, ref bildene. 

En Hollender fortalte meg i fjor at i Norge måtte man regne med å sykle 1000 høydemeter hver dag hvis man syklet ca 100 km/dag. Jeg ble veldig overrasket da jeg konstanterte at jeg har syklet 1157 høydemeter idag.

Ca 10-15 kilometer før Kragerø kom det en annen sykkelist opp på siden av meg iført proff sykkeldrakt på en Cannondale racer. Vi syklet sammen inn mot Kragerø og bli riktig godt kjent på den korte turen. Jeg fikk lov å ta et bilde av ham for å legge ut på siden min. Det er ikke til å tro. Mannen heter Iver Juel, er fra Kragerø og er 81 ÅR. Og han kunne sykle han. Jeg kunne ikke følge ham når det kom motbakker. Nå haadde jeg riktig nok mye bagasje på sykkelen min, men jeg tror ikke jeg hadde greid det uten bagassje heller. En skikkelig spreking og globetrotter. Han hadde syklet flere ganger i India. Krysset fra Calcutta til Bombay, syklet Cuba, Mexico, Vietnam, Cambodia, Laos, Myanmar, Nicaragua, Panama, og Kina i tillegg til Europa. Slike sprekinger er det ikke mange av. 

I Kragerø tok jeg båten over til Stabbestad og syklet inn til Kragerøfjorden Camping hvor jeg blir til i morgen.

Dag 4 Kragerø-Grimstad 122 km og 1361 høydemeter

Da jeg hadde tenkt å dele opp turen mellom Kragerø og Grimstad ble det sein start på syklingen idag Men når man først kommer seg på sykkelen ruller kilometrene unna.Og da man i tillegg er så heldig å ha slike venner som Harald og Rosemarry Willoch som tilbyr overnatting på sommerstedet deres i Grimstad blir det vanskelig å velge telt framfor en god seng. Derved rullet det på over 122 km idag. Den første delen ble det mye klatring. Og hva er værre enn å slite seg oppover en bratt bakke med mye bagasje på sykkelen og bli tatt igjen av et gammelt ektepar på el-sykkel (10 år yngre enn meg?) og til og med bli forbikjørt midt i bakken. Men hevnen var søt når jeg nådde toppen og gav gass og passerte dem i høy hastighet. 

Kartene jeg lastet ned fra vegvesenets link til sykkelkart spiller meg av og til et puss. I dag sendte de meg ut i bushen på en tur jeg godt kunne unvært. Jeg havnet på en skogsvei som var så bratt at jeg innimellom måtte skyve sykkelen for å komme meg fram.

Mye av traseen idag gikk på gamle E18. Trafikkbildet bar preg av at Pinsen nærmer seg. Det var inimellom ubehaglig mye trafikk. Ikke alle er like flinke til å holde avstand. Jeg hadde opprinnelig tenkt meg en tur innom Risør, men fant ut at det får bli en annen gang. Jeg skjønner godt hvorfor det blide sørlandet er et yndet mål for Oslofolk. Det er rett og slett vakert. Enkelte steder for man en slags sydlandsk følelse når været er som idag. Bildene er fra partier på veien, endel fra Arendal, Fevik, og Grimstad samt Knut Hamsunds Nørholm. Alt i alt har det vært en fantastisk dag, mye takket det fine været. Og for ikke å forglemme. Hva er vel hyggeligere enn å møte naboen til Harald og Rosemary, Torstein som serverer en kald øl med snaps. Det gjorde godt i en sliten kropp

Dag 5 Grimstad-Høvåg 41 km 553 høydemeter

Dette skulle bli en behagelig kort tur fra Grimstad til Høvåg ved Lillesand. Turen gikk helt etter planen fram til Lillesand da jeg fulgte kartet jeg hadde lastet ned på Garmin. Etter Lillesand måtte jeg bruke Google maps, noe som førte meg milevis inn i landet på skogsveier gjennom et steinbrudd og asfalt verk, rundt en veisperring som var av den vanskelige typen, helt opp på det jeg tror må være Agders høyeste topp. Riktig nok tror jeg ikke avstanden i km ville blitt veldig mye kortere, men turen ville i antagelig blitt mye behageligere om jeg hadde fulgt gamle E18 til avkjøringen til 401. På den høyeste topp kom jeg fram til to hus, det ene av relativ ny årgang. Der møtte jeg en mann som kunne fortelle meg at jeg var på ville veier, eller på skautur som jeg bokstavelig talt ville kalt det. Joda, jeg kunne følge den veien Google hadde gitt meg, men da måtte jeg være forberedt på enda trangere stier et godt stykke til, så han anbefalte meg og ta en annen retning ned til gamle E18. Det var bare 7 km til på grusvei.

Jeg hadde avtalt overnatting hos Arne og Marit på landstedet deres ved Høvåg og hadde tenkt å være framme ved 14:30 tiden. Ankomm ca 1 time seinere. Arne møtte meg på veien 1 km før hytta. Tror han var usikker på om jeg ville finne fram. Vell framme ble jeg ble servert en iskald halvliter fra CB brygerier i Kristiansand. Den smakte fortreffelig.

Etter at den første praten var unnagjort ville Arne ha meg med på kajakk tur. Må si jeg var skeptisk til det da jeg alldri har sittet i en kajakk før. Jeg følte meg veldig ustabil, men greide meg uten å gå rundt. Det ble en kort runde på fjorden og jeg følte meg tryggere straks jeg fikk fast jord under beina. Nei, sjømann er ikke denne karen, men det var veldig morsomt å prøve.

Arne disket opp med grill mat akkompagnert av mer fra CB. Nøt mat og CB i det fine været.

Og for et fantastisk sted og for ikke å snakke om beliggenheten. Utrolig vakkert.

Bildene er fra Lillesand og skogsturen Google sendte meg på.

Dag 6 Høvåg-Lyngdal 102 km, 1051 høydemeter.

Da er dag 6 unnagjort i et fantastisk vær. Startet ved 10 tiden etter en god frokost og syklet inn til Kristiansand. Tok en runde i sentrum hvor det var bondens marked. Jeg greide ikke å motstå fristelsen for softis, smultring med jordbær og kaffe. Tror kanskje jeg greide å forbrenne kaloriene på turen videre. Jeg ble litt overrasket over at jeg ikke så noen i byen før jeg kom til torget, men der var det til gjengjeld en masse folk som nøt den fine sommerdagen.  Etter kaffepausen var det å hoppe på jernhesten og tråkke i vei videre. Gjorde muligens en feilvurdering da jeg valgte E39 i stedet for turen via Vågsbygd som Arne anbefalte. Det var litt for trange og litt for mye trafikk til at jeg kunne slappe av. Turen videre til Mandal gikk uten stopp hvis jeg ser bort fra noen drikkepauser. I Mandal bestemte jeg meg for å proviantere for helgen. Jeg viste ikke at alle butikkene stengte kl 1600 på grunn av Pinseaften så der hadde jeg flaksen på min side for en gangs skyld.

Jeg vurderte å legge turen ned til Lindesnes Fyr (Norges eldste fyr), men bestemte meg for å dra rett til Lyngdal og finne meg en camping plass for natten. Tar kanskje en ekstra deg her og sykler tur/retur Lindesnes Fyr slik at jeg har sykklet Norge på langs, (Lillestrøm-Nordkapp i fjor og Lillestrøm-Lindesnes i år).

Jeg har virkelig funnet en fin campingplass her på Kvavik Cammping.

Bildene er fra Kristiansand, Mandal og Lyngdal

Dag 7 Lyngdal-Lindesnes Fyr. 60 km, 1250 høydemeter 

Litt om Lindesnes (hentet fra Wikipedia).

Lyngdal er en del av den nye kommunen Lindesnes som består av kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal og er Norges sørligste kommune. Den strekker seg fra Evje og Hornnhindal i nord, Vennesla i nordøst, Kristiansand i øst og Lyngdal i vest med administrasjonssenteret i Mandal. 

Det virker på meg som sørlendingene er et fredens folk. Lite bråk om fylkessammenslåingen av Aust- og Vest Agder, heller ikke om kommune sammenslåingene.

Campingplassen ligger perfekt til med en lang strand sone og gode fasiliteter. Her er det gode vaske muligheter og kjøkken som er viktig for sykkelturister. Kjøkkenet er fint, men har ikke noe utstyr utover kjølesskap og hybelkomfyr og det er kun et bord. Den er velstelt og rein. Det samme kan man si om dusjanlegg og toiletter. 4,5 stjerner fra meg. (-0,5 pga menglende utstyr på kjøkkenet).

Jeg starter dagen med smerter over risten i den ene foten. Etter telefonisk kontakt med spesialisten hjemme ble jeg anbefalt å veksle mellom sykkelsko og joggesko for å se om det hjelper. Tror kanskje rådet har med å gjøre at jeg gikk i bakken to ganger i løpet av gårdsdagens sykling pga clips pedalene uten at det skjedde noe alvorlig. (Sykkelen er veldig bak tung pga mye bagasje). Men, rådet hjalp. Ingen problemer med foten idag. 

Jeg salet av jernhesten for en tur til Lindesnes Fyr og tilbake uten bagasje. Denne turen tenkte jeg skulle bli av den lettere varianten da distansen kun var 60 km. Men med 1250 høydemeter på 60 km ble den heller en av de tyngre ettappene.

Vell nede i Spangereide ble det en kaffepause og Fish and Chips på eneste lokale bensinstasjon/gatekjøkken/kafe. Mens jeg satt og nøt måltidet kom det en «eldre» mann og slo seg ned ved bordet. Jeg liker ikke å bruke ordet eldre lenger, men for de som er eldre enn meg er det ok, han var tross alt 81 år. Denne karen var veldig interesant. Han var fra Havøysund i Finnmark. Han reiste til Oslo i 1956 og dro på sjøen noe som ikke var uvanlig for den generasjonen. Etter noen år på sjøen gikk han i land og utdannet seg til konditorrist (baker) og drev et bakeri i Frognerveien i Oslo. Etter det var han innom salg av skrivemaskiner mm. før han endte opp i Kristiansand hvor han bor fast. Nå var han på landstedet sitt ved Spangereid. Han hadde vært aktiv i det meste, løp, gikk på ski og mest av alt drev han med vektløfting. Og han kjente personelig Lief Jensen (vår vektløfter som tok Olympisk gull i Munchen i 1972) samt andre jeg ikke husker navn på. Han hadde vistnok vært i norgestoppen. Veldig interesant person. Til hjemtraktene i Finmark skulle han i år også.

Lindesnes Fyr er norges eldste fyr som ble grunnlagt i 1656

Nok en fin dag med temperatur på 20 tallet.

Dag 8 Lyngdal-Bakaåno Camping og Gjestegård 105 km, 2007 høydemeter

Da er dag 8 unnagjort i et fantastisk vær. Pussig nok ikke noe vind å snakke om idag. Men dagen ble alikevell den hittil tøffeste dagen med sine 2007 høydemeter. Det er hardt nok uten bagasje, med bagasje adskillig hardere. Startet optimistisk fra Lyngdal og svingte innom Circle K for en kopp kaffe før jeg la i vei. Da hørte jeg plutselig heiarop fra en bil, og hvem andre enn Truls, Odveig, Stein og Hanne var det som dukket opp. De hadde vært på Pinsetur til Egersund og var på vei østover. 

Jeg la i vei og begynte ferden langs E39 hvor det var ubehagelig mye trafikk. Kartet jeg lastet ned på Garmin går delvis langs E39, og sender meg noen ganger ut på andre mindre veier. Og de veiene er mye lengere enn langs E39. Jeg planla å spise når jeg kom til Flekkefjord, men distansen ble såpas lang at jeg måtte ha påfyll for jeg kom dit. Tross mye slit har det vært en minnerik dag. Flekkefjord er en fin by som føyer seg inn i rekken av sørlandsbyer med yrende båtliv. Flekkefjord er den vestligste av bykommunene i Agder med grense mot Sirdal i nord , Kvinnesdal i øst og Sokndal og Lund i Rogaland i vest og med et folketall på drøyt 9000 innbyggere ifølge Wikipedia.

Fra Flekkefjord bestemte jeg meg for å ta Nordsjøruta istedet for å følge kartet på Garmin. Det er en spektakulær tur som jeg har tenkt å følge videre mot Stavenger hvis kreftene holder. For så langt har den vært en fysisk utfordring for meg. Jeg har kjørt den på motorsykkel tidligere, men husker bare  hårnålssvingene som var perfekte for MC. Det er noe helt annet å komme på tråsykkel. Turen går over fjellet og ned til Åna Sira for igjen å klatre opp på fjellet og komme ned i Jøssingfjord hvor en ny lang klatre ettappe starter. Jeg hadde tenkt meg helt fram til Egersund, men kreftene tok slutt så det blir overnatting her ca 40 km fra Egersund.

Dag 9 Bakkaåno Camping-Sola 115 km, «Kun» 847 høydemeter

Etter en litt dårlig natt (antagelig fordi jeg var veldig sliten) kom jeg igang først ved 11 tiden idag. Har hatt en strålende dag. Jeg fulgte vei 44 gjennom Hauge i Dalane til Egersund. I Egersund hadde jeg en fortreffelig lunch på Mocca kaffebar. Ved bordene ved siden av satt en gjeng «gamlinger» og fortalte skrøner. Jeg skjønte fort at det var lokale indianere med unntak av en som viste seg å være fra Vadsø. Merkelig hvordan Finnmarkingene har spredt seg utover sørlandet og Rogaland.

Egersund blir gjerne kalt sørlandsbyen på Vestlandet eller okka by.

Egersund er egen kommune med 14.336 inbyggere hvorav 11.433 bor i byen. Den ble. Grunnlagt i 1798, alt i følge Wikipedia. Jeg skjønner godt hvorfor den gjerne kalles Sørlandets by på vestlandet for den ligner mye på de typiske sørlandsbyen. Ser ut for meg å være en trivelig by med koselige trange gater og hvitmalte hus.

Ut av Egersund hadde jeg tenkt å følge vei 44 (Nordsjøveien) mot Stavanger. Det startet bra, men etter noen kilometer oppdaget at jeg hadde kommet inn på feil vei. Denne veien ville føre meg i retning av E39. Jeg tenkte at det må finnes en vei som tar meg utenom E39 lenger framme, men den veien fant i hvertfall ikke jeg. Det ble til tider ganske nærgående trafikk. Det ble mye på og av E39 og inn på korte sykkelveier som gav meg et lite avbrekk fra den tunge trafikken. Når jeg nærmet meg Ålgård fikk jeg heldigvis sykkelstier jeg kunne følge helt til målet som for denne dagen var leiligheten til Arne og Marit. Vell framme fikk jeg en mottakelse som de fleste sykkelister kan misunne meg. Etter en varm og god dusj gikk alt skittentøyet i vaskemaskinen og Marit disket opp med stekt torsk, moste erter, raspede gulerøøtter, potetsalat og en vidunderlig halvliter. Sånt gjør godt i en sliten kropp

Dag 10 Hviledag Stavanger

Benyttet dagen til å anskaffe og montere bagasjebrett og væsker forran på sykkelen. Regner med å få en stabilere sykkel med bedre vektfordeling.

Dag 11 Stavanger

Det ble en ekstra dag i Stavanger i dag på grunn av deltagelse i en digital minnestund.

Dag 12 Stavanger-Husnes 122 km incl ferger, 792 høydemeter

Godt å være igang tross regn og ifølge yr vind med 25 m/s i kastene. Med to nye væsker forran på sykkelen var jeg litt spent på hvordan den ville oppføre seg. Må si den ble mye bedre å sykle med. Jeg tok farvel med Marit og la i vei. Jeg begynte å lure på veien inn til Stavanger så jeg var ikke kommet langt da Marit ringte og fortalte meg at jeg hadde glemt provianten. Da var det bare og snu for å hente den. Jeg hadde heldigvis god margin til fergetiden fra Stavanger til Sandeid. Hurtigbåten tar ca 1 time og 30 minutter da den går innom en mengde plasser på turen og Sandeid er siste stoppested.

Jeg hadde studert kartet på forhånd (trodde jeg) og var helt klar på at når jeg kom av båten skulle jeg ta til høyre og etter et kort stykke skulle jeg ta inn på vei 514. Jeg syklet og syklet og skjønte ikke at jeg ikke kom til vei 514. Etter 10 km stoppet jeg for å sjekke kartet. Det viste seg at det var til venstre jeg skulle ta da jeg kom av båten. Men, pytt, pytt, 20 km ekstra er jo bare god trening atter at jeg har hatt 2 hviledager. Da jeg endelig kom til 514 var det lett terreng over til Ølen. Siden været var såpass dårlig hadde jeg tenkt å finne en campingplass der, med det viste seg at sånn luksus var ikke å oppdrive. Så det var bare å tråkke videre mot Utbjoa for ferge over til Halsnøya.Jeg hadde egentlig tenkt å ta ferge videre fra Ranavik over til Stord, men siden været var såpass dårlig og jeg benynte å bli kald bestemte jeg meg for å dra til Husnes. Jeg fikk meg en ganske stor overraskelse da jeg nærmet meg den undersjøiske tunnellen og oppdaget at det var forbudt for syklende og gående å dra igjennom den. Det endte opp med at jeg bestille taxi for å frakte meg gjennom og hit til Husnes Camping hvor jeg bor i natt.

Tross dårlig vær er det godt å være i gang igjen.

Dag 13 Husnes - Fusa, 89 km, 1010 høydemeter

Jeg voknet med solen skinnende rett på teltet ved 7:30 tiden. Det er greit å ligge i et 1-1,5 manns telt på den måten at man har alt rundt seg. Ingen ting lenger unna enn en armlengde. Jeg tok meg god tid som jeg vaneligvids gjør om morgenen . Det er pensjonistens privilegium. Etter en god frokost etterfulgt av systematisk pakking la jeg i vei ved 11 tiden. Jeg var heldig med været denne formiddagen, men det skulle ikke vare. Jeg satte kurs mot Rosendal og tenkte meg en tur innom Baroniet. Da jeg akkurat var kommet til Rosendal fikk jeg plutselig full brems på bakhjulet. For andre gang på denne turen skulle et bagasjebrettet svikte meg. Heldigvis var ingen ting brukket, men delene fra festene lå litt sppredt rundt. Først trodde jeg at dette er stopp i flere dager før jeg kan skaffe meg nytt bagasjebrett, men etter å ha samlet alle delene tenkte jeg, hum... kanskje jeg kan greie å sette det sammen. Og jamen klarte jeg det etter en god del fikling. Men denne forsinkelsen gjorde at jeg hoppet over Baroniet. Jeg har tross alt vært der flere ganger før, både i bil og på MC. Jeg dro videre til Årsnes hvor jeg tok fergen over til Gjermundshavn. Den fergen var elektrisk, elektrifisert av Siemens selfølgelig. Det er litt rart å reise med en ferge som nesten ikke gir lyd fra seg. Fra Gjermundshavn tråkket jeg videre langs vei 48 til Mundheim og over fjellet til Eiklandsosen på andre siden. Midt oppe på fjellet møtte jeg regnværet og det regnet virkelig. Jeg ble våt og skikkelig kald. Sykkelen begynte også å oppføre seg merkelig. Først trodde jeg det var inbilding på grunn av at jeg var så kald, men etter nærmere undersøkelse viste deg seg at mitt nyinkjøpte Thule bagasjebrett forran var i ferd med å løsne. Dette er kun festet med remmer og det virker veldig fint. Men det viser seg at man må etterstramme remmene med en umbrako nøkkel som medfølger. Egentlig en smart patent.

Fra Eiklandsosen tok jeg vei 552 til Fusa Camping som ligger rett ved siden av fergen jeg skal videre med mot Bergen i morgen. En kort fergestrekniing.

Bildene viser noen glimt fra Husnes og hit. Dvs på grunn av været ble det heller dårlig med fotografering den siste biten.

Dag 14 Fusa via Hattvika til Bergen. Videre med hurtigbåt til Måløy 263 km hvor av ca 60 på sykkel, 483 høydemeter.

Etter det kraftig regnværet i går ble det camping hytte i natt for å få litt varme i kroppen og tørking av klær. Og nå er jeg på veien igjen.  Den første timen på veien har jeg hatt litt yr, men det gav seg snart. Overskyet og greit vær inn til Bergen. 

Jeg har slitt med et kne siden sørlandet. Etter at jeg de siste dagene har gått på smertestillende og betennelsesdempende piller bestemte jeg meg for å ta den enkle veien fra Bergen og nordover, nemlig Hurtigbåten. Det er greit å ta ting på sparket. Man må bare ikke være låst i tanker om hvor man skal. Jeg svingte inn på Bryggen i Bergen. Der lå det to hurtigbåter klare til avgang. Den ene gikk til Sogndal og den andre til Selje (nord for Målæy). Jeg tenkte raskt at et eller annet sted i retning Selje måtte være bra. Jeg gikk ombord og ble spurt om hvor jeg skulle. Til det svarte jeg at det vet jeg ikke. Men kan jeg få gå ombord og sette meg og lese kartet så skal jeg nok finne ut av det. Og slik ble det. En stund etter avgang ble det annonsert over høyttaleren at de som ikke hadde kjøpt billett måtte komme til billettkontoret. Da ble det Måløy på meg. Det som er det fine med å reise alene er det at det er ingen som bestemmer hvor jeg skal dra. Jeg koser meg når jeg kan ta ting på sparket. Det gir ofte overraskelser, mest av den positive arten.

 Og, snakk om å være heldig med været. Himmelen sprakk opp og jeg har fått sol fra skyfri himmel. Nå viser Vestlandet seg fra sin beste side. Rett og slett idyllisk og vakkert. Denne båtturen mellom Bergen og Måløy kan jeg virkelig anbefale. 👍

Dag 15 Måløy - 2 mil sør om Ullsteinsvik 85 km, 1400 høydemeter

Det jeg kommer til å tenke tilbake på fra denne turen er alle de høydemeterne jeg har klatret med en sykkel som er mellom 40 og 50 kg inklusiv bagasje. Det har noen ganger vært smertefullt, men det er jo frivillig.  

Etter at jeg hadde tilbakelagt ca 20 km svingte jeg innom et sted som heter Bryggja for å proviantere. Eneste butikken jeg fant var et bakeri. Der ble jeg praiet av en journalist fra NRK Sogn og Fjordane som ville ha et intervju. Jeg måtte ta en ekstra runde så han fikk filmet meg. Lurer på om det ble sendt i dag. Mens intervjuet pågikk kom det en annen ung mann (på min alder) løpende for å slå av en prat. Han ville vite alt om sykkelen min og utveksle erfaringer med meg. Han var også en langtur sykelist. Det ble både kaffe og rundstykke på meg før jeg kom meg på sykkelen igjen. Jeg tok vei 61 mot Ålesund fra Maurstad, og den har jeg holdt meg på i hele dag. Jeg syklet videre til Koparnes ferjekai hvor jeg tok fergen over til Årvika og fortsatte på 61 gjennom Larsnes og hit jeg er nå, ca 3 mil sør for Hareid. Jeg ble plutselig helt tom for krefter og skjønte straks  at jeg ikke hadde vært nok nøye med påfyll. Det har hendt meg en gang tidligere så jeg burde ha lært av det. Meget ubehagelig! Da ble det oppsett av telt på denne litt dårlig rasteplassen. Tenker det hjelper med en natt god søvn.

Dag 16 2 mil sør for Ulsteinvik - Ålesund 62 km, 574 høydemeter

Fantastisk fin dag. Etter en kraftig frokost, ½ pakke bacon og 3 stk speilegg mm, kom jeg endelig av gårde ved 12 tiden. Etter gårsdagen nesten kollaps var jeg nøye med å sjekke hvilken vei som gav meg færrest klatreetapper. Fant ut at klatre etappen fra Ulsteinvik mot Hareid var den letteste. Da valget var tatt svingte jeg innom sentrum av Ulsteinvik for kaffe og svele. Jeg ble positivt overrasket over Ulsteinvik, en veldig fin by. Men jeg måtte videre, så det var å hive seg på jernhesten og starte turen over fjellet. Den var faktisk lettere enn jeg hadde trodd, kanskje for jeg hadde stålsatt meg for en tøff klatring. På den andre siden av fjellet kom jeg inn til Hareid. Da jeg svingte ned mot kaia stoppet jeg foran et eldre par som satt og koste seg på en benk i solen. Jeg stoppet og spurte om jeg kunne få lov å ta et bilde av dem og det fikk jeg. Det ble litt prat om løst og fast og jeg fikk på et eller annet tidspunkt i samtalen fortalt at jeg ble 70 i sommer. Da jeg skulle sykle videre sa mannen at da var han 2 år yngre enn meg. Og jeg som ville ha et koselig bilde av et eldre ektepar på benken!

Etter litt fotografering tok jeg fergen fra Hareide og over fjorden til Sulesund. Jeg er overrasket over hvor mange av fergene som allerede er elektrifisert. Fra Sulesund syklet jeg via Spjelkavik og inn til Ålesund. Det er veldig dårlig merking av sykkelveier mange steder og her i Ålesund skapte jeg litt kaos. Plutselig var det ikke noen sykkelvei og jeg kom ut på den veldig trafikkerte E136. Gjennom en av tunnelene var det riktig skummelt. Tunnelen var ca 800 m og jeg syklet som f.. til en nødstopp plass midt inne i tunnelen for å slippe trafikken forbi. Så var det ny etappe for å komme ut av tunellen. Ved utgangen så jeg at bommene var stengt og en politibil komme med fulle sirener. Jeg gav gass og passerte køen foran meg på veiskulderen. Politibilen snudde og kom tilbake på utsiden av køen fortsatt med blålyset på.Jeg antar at det var meg de var ute etter, men de fant meg heldigvis ikke. Jeg må ha oversett et skilt eller kommet inn på veien etter skiltet, for foran meg på den samme veien var det nemlig et forbud skilt for sykkel og gående. Jeg tror jeg må studere kartet veldig nøye før jeg legger ut på neste etappe mot Molde. Kanskje blir det en ekstra dag her på Volsdalen Camping hvor jeg bor i natt. Fin plass, med mulighet for klesvask, noe jeg har benyttet meg av. Eneste bemerkningen er at kjøkkenet kunne vært noe bedre. Mangler bord for å sitte ved. Kun kokemuligheter.

Dag 17 Ålesund 10,5 km rundtur rundt omkring.

Dette er andre gangen jeg besøker Ålesund. Og, jeg er like heldig med været denne gang som forrige gang. Sol fra skyfri himmel og varmt. Naboene mine denne gangen ble Johnny fra Bergen og Elin fra Harstad. Jeg ble overrasket over å se et telt lignende det som jeg hadde for mange år siden, men som var blitt så morknet at jeg innså det var ferdig for noen år siden. Jeg ba pent om å få lov til å ta et bilde av dem forran teltet og publisere på siden min, og det fikk jeg. Under praten visste det seg at vi hadde vært på noen av de samme stedene Down Under (NZ og Australia), men med 10 års mellomrom. De hadde tatt seg 8 måneder sabbat og reist rundt der. Ble litt misunnelig da jeg forsto at de hadde fått med seg deler av sør øya på NZ, noe vi aldri rakk. 

Det ble en tur rundt omkring i Ålesund for fotografering. Det ble også en tur innom en sjømat restaurant for Fish and Chips akkompagnert av et glass hvitvin i solen. Jeg ser at Yr melder om kjempevær framover på ruten jeg har tenkt å følge. I morgen blir det å sadle jernhesten og komme seg på veien igjen. Dette er ikke noe slaraffen liv.

Dag 18 Ålesund-Molde, 86 km og 821 høydemeter

Atter en fantastisk dag med sol fra skyfri himmel. Alt går så mye lettere når været er bra.

I dag har jeg brukt både Garmin og Google maps i håp om å unngå flere strekninger som er forbudt for sykkel, men det hjalp ikke. Det gikk fint til etter at jeg hadde passert Spjelkavik (Moa?). Da kom det opp et forbudt skilt med en sykkel og en gående på. Men da var jeg allerede nærmere 1 km inn på veien. Det er ikke bare å snu på en sånn vei. Jeg syklet som om jeg hadde en viss man i hælene, men det gikk flere km før jeg kom meg ut av veien. Det var en bilist som gjorde meg oppmerksom på at jeg var på et sted jeg ikke burde være, akkurat som om jeg ikke visste det. Men han kunne i hvertfall fortelle meg hvor jeg kunne komme meg av og inn på den gamle veien. Jeg pustet lettet ut da jeg svingte av og inn på gamleveien. Forøvrig gikk turen veldig fint og jeg koste meg virkelig på sykkelen med unntak av bakken opp fra Sjøholt. Jeg målte den til å være over 8 km. Fin stigning, men jævelig lang. På Sjøholt svingte jeg inn på en koselig lokal kafe/Turistinfo for Wraps med egenrøkt ørret samt en hjemmelaget mandelstang og kaffe. Nå har jeg ankommet Kviltorp Camping (NAF Camping plass) i Molde, noe av det beste jeg har sett av campingplasser i Norge. Her burde mange campingplasser eiere vært for å lære hvordan det kan gjøres.

Denne plassen får ****** stjerner (6 stjerner) på en skala fra 0-5 !!!

Dag 19 Molde-Rosenes by

Det ble landligge her i Molde i dag i det fine været. Skikkelig slaraffen liv. Har tilbrakt deler av dagen på solseng (luftmadrassen) og greide til og med å sovne på den utenfor teltet. Våknet helt omtåket og besluttet å ta meg en tur inn til Molde (3 km inn til sentrum). Ved nærmere ettersyn av sykkelen ser jeg at bakdekket er helt nedslitt, noe som overrasket meg. Sykkelen ble kjøpt i fjor høst og dekket burde vare lenger. (Men de sparer vell der de kan for å få ned prisen). Uansett, dekk måtte byttes. Kunne ikke ta sjansen på å bli stående ute i ødemarken.

Her på torget ned mot havet i Molde er det mange som nyter en pils på uterestaurantene, ikke akkurat distansering over alt. Håper ikke det medfører ny smitte periode. Jeg fant meg et bord med litt avstand til øvrige gjester og nyter en halvliter, dvs kun 0,4 l.

Bildene i dag er tatt på campingplassen og forskjellige steder i Molde.

Dag 20 M0lde-Vinjeøyra 128 km, 1326 Høydemeter

Nok en fin dag med sol fra nesten skyfri himmel og varmt. Denne etappen var helt grei. Alle bakkene hadde relativt fin stigningskurve selv om noen er lange. Dette ble en av de lengste etappene på turen så langt. Turen har gått gjennom naturskjønne omgivelser i Nord Møre og over i Trøndelag hvor jeg er nå. For de som ikke vet hvor Vinjeøyra er så kan jeg berette at det er et lite sted som ligger ca 50 km sør for Orkanger i Trøndelag. 

Det er lite av campingplasser å oppdrive. Jeg har passert en på hele dagen. Den lå ved Valsøya. Jeg vurderte å stoppe der, men det var så fult av campingbiler og telt at hvis jeg skulle satt opp telt kunne jeg delt teltpluggene med naboene, og det hadde jeg ikke lyst til. 

Her ved Vinjeøyra spurte jeg noen som satt og koste seg i hagen utenfor et hus om det var noe sted jeg kunne sette opp teltet. Jeg fikk en beskrivelse av et sted som de mente jeg kunne ta. Jeg tror jeg har gått litt feil og akkurat når jeg hadde fått opp teltet kom det en mann bort til meg. Jeg trodde han skulle jage meg bort, men neida, han skulle bare si fra at han skulle klippe plenen og ville varsle meg så han ikke skremte meg. Snakk om hyggelige folk.

Man møter og prater med mange på veien, og møter man en annen sykelist blir det selvsagt en ekstra prat. Han dere ser bilde av er en annen ungdom, dvs en 70 åring. Denne karen kommer fra Bergen. Han promoterte noe han kalte besteforeldreaksjonen.no. Han hadde syklet fra Bergen til Alta med avreise den 15 mai fra Bergen og var nå på vei sørover. Han har møtt miljøengasjerte barn på sin ferd gjennom Norge, holdt appeller og sunget for dem. Veldig engasjert (og sprek) 70 åring. De som vil vite mere finner info på https://www.besteforeldreaksjonen.no 

Dag 21 Vinjeøyra-Orkanger 55 km, 663 høydemeter.

Dette ble en av de korteste etappene, men det er helt ok i denne varmen. Dagen startet med at det var noen som kløyvde ved på gammelmåten med øks. Det viste seg å være en gammel kaill, sikkert over 90 år som hadde ankommet i en elektrisk rullestol/framkomstmiddel. Jeg sa, «det er fælt hvor tidlig oppe du er på en søndags morgen». Han sa da at han var blitt så stiv på sine gamle dager at han måtte ha trening om morgenene for å holde kroppen igang. Det vitner om en mann som har vært fysisk aktiv i alle år! Noe å ta etter for mange av oss «yngre».  

Dagen på sykkelsetet startet med motbakke som varte i ca 8 km. Ikke veldig bratt, men seig i denne varmen. Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle stoppe før jeg nådde toppen eller hadde passert 10 km på gps`en, noe jeg klarte. Jeg har under denne turen hatt vanskelighet med å drikke nok og har derfor begynt å salte maten og det ser ut til å hjelpe. Jeg har i hvertfall drukket mye mer i dag enn tidligere dager. 

Jeg er veldig imponert over uttalelsen til min Hollandske venn, AuSjoerd`Hui, som fortalte meg under turen til Nordkapp i fjor at i Norge må man regne med 1000 høydemeter på 100 km. Dette ante jeg ikke, og det overrasker meg hvor godt det stemmer!

I dag har jeg lagt meg inn på Orkla Camping. Veldig hyggelig vertsskap. Vertinnen kom med bord og stoler og plasserte rett ved teltet. Det setter jeg pris på. Behagelig når jeg nå sitter å skriver dagens referat fra turen. Da jeg ikke har vasket klær siden jeg var i Ålesund begynner det å bli prekært for omgivelsene mine. Så i dag blir det klesvask.

Campingplassen holder bra standard og har de fasilitetene en sykelist trenger. Litt minus på kjøkkenet da det mangler bord og stoler. Jeg gir dem **** stjerner på en skala fra 0 til 5

Dag 22 Orkanger-Austrått Camping utenfor Brekstad 69 km, 670 høydemeter

Jammen fikk jeg litt yr rett før jeg startet fra Orkanger. Det var ikke det meteorologiske lovet meg i går kveld. Men det var helt ok. Temperaturen under turen hit til Austrått Camping har ligget mellom. 15 og 16 grader. Fint vær for å sykle i. Etter en kort fergetur fra Vassbygda til Brekstad var det en snau mil til campingplassen. Det ble med andre ord en kort etappe i dag også. Jeg har avtalt å møte Asa i Steinkjær lørdag morgen så jeg har egentlig alt for god tid. Det blir nok flere korte etapper fremover denne uken.

Jeg var akkurat ferdig med å sette opp teltet da en Hyundai svingte inn på plassen og stoppet ved siden av teltet mitt. Det var Knut og Karina bosatt i Bodø. Begge utdannede musikere, han utøvende musiker i Arktisk Filharmoni fra Bodø og hun musikkprodusent fra Oslo. Jeg ble interessert i Kona, altså Hyundai Kona, med en gang da vi har bestilt maken bil. Etter noe bilprat kom vi inn på sykling. Det viske seg at de har syklet diverse strekninger i Norge og var tydeligvis svært aktive. Han kunne fortelle meg om alle bakkene jeg ville møte hvis jeg tok den eller den ruten herfra til Steinkjær. Meget interessante folk å bli kjent med.

Bildet av fabrikken er Thamshavn Silisium smelteverk. Der har jeg en gang på 90 tallet vært i møter om et prosjekt det ikke ble noe av. De øvrige er fra turen hit og fra campingplassen. Kong Øistens havn ligger ytterst i Trondhemsfjorden og er er nevnt i Håkon Hokonssagaer og i Snorres kongesagaer. I Magnussønnenes saga står det at Kong Øistein (1088 1123) «lot bygge ei havn der det før hadde vært havnløst» (Hentet fra Wikipedia).

Campingplassen har god standard med nytt kjøkken med stoler og bord. Et lite minus for at det mangler kopper og kar, men såpass bra beliggenhet og standard forøvrig at jeg gir den **** stjerner av 5 mulige.

Dag 23 Austrått Camping Brekken - Årnes i Åfjord. 55 km, 773 høydemeter.

Etter en god frokost sammen med Knut og Karina var jeg klar for å legge ut på en etappe mot Steinkjer. Etter en samtale med Asa viste det seg at for strekningen Trondheim - Steinkjær var toget byttet ut med bus for tog. Det betyr at hun ikke ville få med seg sykkelen fra Trondheim. Etter litt diskusjon kom vi fram til at det beste er å møtes i Rørvik. Da må hun benytte hurtigruta mellom Trondheim og Rørvik. I disse COVID 19 tider går ikke hurtigruta daglig så det blir å møtes i Rørvik søndag. Jeg her derfor endret ruten min til å sykle via Osen til Namsos. Tenkte at jeg skulle ta strekningen Austrått camping Osen (111 km) i dag, men i den varmen vi har her idag (28-29 grader) skjønte jeg fort at det var vel optimistisk allerede da jeg etter kort tid kjørte inn i en 10% stigning på grusvei. Jeg måtte av sykkelen og skyve den opp og selv det sleit jeg  med i varmen. Bakkene jeg møtte videre på min ferd i dag ble rett og slett for tøffe for meg og da jeg kom til Årnes bestemte jeg meg for å stoppe. Jeg har tross alt veldig god tid på å forflytte meg til Rørvik.

Det er ikke mange campingplasser jeg finner på min vei. En av grunnene er antagelig at jeg beveger meg over kortere avstand hver dag enn billistene gjør.

Det blir overnatting på Åfjord Laksecamping.

Litt om denne camping plassen. Jeg plasserer den på den nedre skalaen og gir den ** stjerner av 5 mulige. Litt om prisen. På den forrige plassen, Austrått Camping, betalte jeg 100,- for et enmannstelt. Her forlangte de 200,-. Jeg prutet ned prisen til 150,-. Det er helt greit med 200,- , men da må standarden heves adskillige hakk.

I tillegg kommer selvsagt 10,- for 5 minutter i dusjen hvilket er en standard. Men her krever de at man må betale ekstra (10 kroner) for å få strøm på platetoppen på kjøkkenet. Det er heller ikke varmt vann på kjøkkenet. (Må antagelig bruke 10 kroner for det også). Dette helt uvanlig. Jeg har aldri opplevd det før og jeg har bodd på en del forskjellige campingplasser. Kjøkkenet er ekstremt lite og ikke oppsatt med noe utstyr. Vaskemaskin er tilgjengelig mot betaling noe som er vanlig. Forøvrog rent og ordentlig.

Dag 24 Årnes i Åfjord-Osen Fjordcamping. 64 km, 1014 høydemeter

Dette ble en hard etappe med 1014 høydemeter på «bare» 64 km. Nesten alle høydemeter ble tatt i flere 9% og 10% stigninger og det kjente jeg godt med den tunge sykkelen. Jeg hadde tenkt meg en litt lengre etappe, men var såpas sliten at jeg sjekket in her ved Osen Fjordcamping. Veldig fint sted. Turen over fjellet gikk i naturskjønne omgivelser. En grunn til at turen ble såpass hard er nok at Garmin GPS én visste 33 grader på det meste. I tillegg var det nesten vindstille i klatre etappene opp fjellet. Det var først når jeg nærmet meg toppen at jeg fikk vind og den kom fra feil retning (rett imot).  Jeg er litt overrasket over at det er så mye fjell på Fosenhalvøya og nå er jeg spent på hvordan neste etappe i retning Namsos blir. Knut, han som jeg måtte på campingen på Austrått, har syklet på den andre siden av halvøya. Han fortalte om mange bakker der. Jeg har alltid tenkt på Trøndelag, i hvert fall den nordlige delen, som flat. Det måtte jeg endre syn på i fjor da jeg syklet den indre rute mot Levanger og Steinkjær. Mye opp og ned helt til Levanger  

Litt om campingplassen

Jeg gir den **** av 5 stjerner. Prisen jeg betalte for teltplass er kr 125,- hvilket er bra sett i forhold til standard. Dusj anlegget er noe slitt, men rent og fint. Kjøkkenet er knøttlite, men det er kjøl/frys, to oppvask kummer og en komfyr til fri benyttelse. Den ligger fint til nede ved havet (det gir plusspoeng) Det er mange campingvogner med spikertelt og endel bo-biler her. Det er også en del hytter i forskjellige størrelser. Alt i alt en campingplass jeg kan anbefale andre 

Dag 25 Osen Fjordcamping - Namsos - Lekka, 178 km hvorav 83 km på sykkel, 1017 Høydemeter. (Namsos - Leka med hurtigbåt)

Jeg våkner til en litt kjøligere dag. Høyeste temperaturen jeg registrerer idag er rundt 25-26 grader. Turen over til Namsos er grei, bakkene er slakere enn gårdagens så jeg føler meg pigg hele turen. Jeg glemte å sjekke høyden på Garmin før jeg slo den av, og lurer litt på om 1017 høydemeter som Strava viser er litt for høyt. Det føltes i hvertfall ikke som det var så mye. Turen går for det meste i kulturlandskap noe som stemmer med forestillingene mine om denne delen av Norge. Det er mye veiarbeide på strekningen Osen - RV17 og jeg er ofte redd for punktering med den tunge sykkelen på grusete og steinete partier, men det går heldigvis bra. Når jeg kommer ca 1 km inn på RV17 møter jeg på ny et område under veiarbeide. Her er det satt opp lysregulering. På slike lange strekninger tar jeg ikke hensyn til rødt lys fordi det blir flere ganger rødt lys mens jeg er inne i området. Det liker tydeligvis ikke bilen som var bak meg da jeg kjørte inn i området for han brukte hornet. Vell ute på den andre siden kommer bilen i full fart bakfra og sneier nesten bort i meg. Jeg ser en ung gråhåret mann i en cabriolet med grå pigg sveis passere meg. Etter 1 km svinger jeg inn på en coop butikk for å roe meg ned med en brus og iskrem. Der kommer det en politibil med to betjenter og parkerer. De kommer bort til meg og slår av en prat. Jeg forteller dem om episoden jeg akkurat har hatt. De ber meg svinge innom redaksjonen til Namdalsavisa slik at de kan lage en reportasje om hendelsen og oppfordre bilister til å holde avstand til sykelister. Og når øvrigheta ber meg om noe følger jeg det selvsagt opp. Det ble både intervju og fotosession i flere omganger i Namsos. Antar det står i avisa i morgen.  

Det er nesten daglig at jeg utsettes for biler som kommer vell nærme meg. Ofte er det bo-biler. Jeg har fundert på det og kommet til at det er sikkert mange i min generasjon som har kjøpt seg bo-bil. Den gang min generasjon var unge fikk vi førerkort på inntil 7,5 tonn og mange av oss har aldri kjørt annet enn vanlige personbiler. Antar det er slike som ikke helt har oversikt over hvor de befinner seg i veibanen.

Jeg hadde tenkt å tilbringe en natt i Namsos, men da jeg svingte nedenom kaien for å sjekke båt muligheter kom akkurat båten til Rørvik og Leka. Som sagt tidligere, når man er alene er det ingen å diskutere med og avgjørelsene tas på strak arm. Derfor sitter jeg i kveld på Leka Motell og Camping og i morgen skal jeg utforske øya. 

Litt om campingplassen

Denne plassen har mange hytter i forskjellige størrelser. De virker ganske store og godt utstyrt. Selv ligger jeg i telt som vanlig og benytter meg av dusj, do, kjøkken og vaskemaskin pluss tørketrommel. Alt dette er tilgjengelig her. Eneste minus er at det mangler kjøleskap på kjøkkenet, men vertinnen sa at det skulle hun skaffe i morgen. Så får vi se da,

Dag 26 Leka rundt, 39 km og 407 høydemeter

Dette er en perle på kyststripa vår. Jeg startet dagen med å skaffe meg litt oversikt over severdighetene her og det er det en del av selv om øya er lita. Jeg begynte med å sykle ned til brygga i håp om å kunne få en kaffekopp med noe søtt til. Der var det stengt pga oppussing. Da ble det en tur rundt Madsøya. Begynte på veien over brua til øya og kom inn på en grus/traktorvei. Jeg trodde først ikke det gikk an å komme rundt ut fra skiltingen underveis, men det gikk fint. Det er masse rådyr på øya og de skvetter plutselig fram når de blir skremt. Tilbake på hovedøya (Leka) fortsatte jeg på ringen rundt øya. Jeg er overrasket over alle merkede gangstier til en eller annen topp. Øya må være et eldorado for de som liker å gå turer. Jeg tok sikte på å komme meg til Solsemhula med ca 4000 år gamle veggmalerier og Ørnerovet hvor 3 år gamle Svanhild ble tatt av en ørn og fraktet opp i fjellet i 1932. 

Solsemhula får man kun besøke med guide så den ble det ikke noe av. Ørnerovet hvor de tilslutt fant Svanhild fant jeg fram til etter mye leting. Stien var ekstremt dårlig merket. Og da jeg holdt på å gi opp så jeg to damer stå oppe i fjellet og vinke. Da skjønte jeg at jeg måtte opp til der de stod og det var ikke helt enkelt. Veldig bratt fra der jeg stod med endel løs stein. Damene visste seg å være to unge damer som nettopp var ferdig utdannet til sykepleiere ved Universitetet i Namsos, den ene fra Oslo og den andre fra Brønnesund. De hadde også slitt med å finne fram.

Øya er veldig spesiell med de røde fjellene på vestsiden som får deg til å tenke på amerikanske western filmer og den typiske norske/europeiske østsiden. Leka utgjør en liten bit av gammel havbunnskorpe som ble presset opp da Amerika støtte sammen med Europa-Asia for ca 400 millioner år siden.  

Bildene er fra rundturen i dag. Jeg fikk lov å legge ut bildene av disse to fine helsearbeiderne som Norge sikkert kommer til å trenge.

Dag 27 Leka 34 km, 350 høydemeter

Jeg glemte å starte Strava i deg, men husket å starte Garmin, derved fikk jeg med både distanse og høydemeter for dagen.

Det har vært en utrolig varm dag. På det meste målte jeg 33 grader på Garmin.

Dagen ble brukt til severdigheter her, og det er det mange av. Tenkte å starte med en kopp kaffe på en kafe, men det er ingen kafe å oppdrive her. Tittet innom et sted hvor det faktisk stod kafe på et skilt på veggen, men der var det bare sykkelutleie. Når jeg klagde og sa at det var merkelig at det på et slik flott sted ikke fantes noen kafe fikk jeg beskjed om at det ønsket hun ikke å diskutere med meg og ønsket meg en god dag. Maken til oppførsel har jeg alldri vært bort i

Jeg syklet innom coop èn og der fikk jeg kjøpe kaffe, men ikke akkurat det mest hyggelige sted å sitte for å nyte en kanel snurring og kaffe. Nok om det.

Jeg syklet innom gravplassen til kong Herlaug som gikk i haug her i stedenfor å underkaste seg Harald Hårfagre. Historien kan leses på et av bildene under. Etter å ha ruslet rundt der og tatt noen bilder dro jeg i til Solsemhula. Jeg hadde hørt at det skulle være guided tur der kl 1400. Og hvilken tur det ble. Vi fikk en ung dame som er utdannet arkeolog som guide. Jeg syntes jeg hadde sett henne tidligere og måtte spørre om det var henne jeg hadde snakket med på hurtigbåten hit på torsdag. Og det var det. Det er ikke så mange innbyggere på øya. Kun 561 fastboende. 

Solsemhula ble oppdaget i 1912 av tre unge menn fra Solsem. Det var den første hula man oppdaget i Nord Europa med hulemalerier og skriver seg tilbake til 1700 - 200 år f.Kr.

Et besøk hit vil jeg anbefale på det varmeste. Men, husk å sjekke når det er guided tur. I år er det på lørdager. Pris kr 200,- 

Jeg legger ved linken til Store Norske Leksikon for de som vil vite mer om Solsemhula.

https://snl.no/Solsemhulen.

Dag 28 Leka-Rørvik, 3 km 0 høydemeter

Total avslapping har preget denne dagen. Eneste aktivitet har vært å ta ned teltet og pakke tingene mine på sykkelen og sykle ned til brygga på Leka. Derfra har jeg tatt hurtigbåten til Rørvik hvor jeg sjekket inn på byens hotel. Her venter jeg på at Asa skal ankomme med hurtigruta og at vi sammen skal sykle videre på Kystriksveien i morgen. Ingen ting å berette i dag.

Dag 29 Rørvik-Bogen 15 km sykkel, 42 km båt, 187 høydemeter.

Da er jeg/vi endelig i gang igjen. Asa kom til Røyrvik i går kveld og dagen i dag har blitt brukt for sightseeing i Rørvik. Vi tok oss tid til et interessant besøk på Kystmuseet Norveg. Kan anbefales.

Det går bare en båt fra Rørvik til Gutvik hver dag og den går først 17:40 fra Rørvik. Det medfører at vi ikke rekker fram til siste ferge fra Holm til Vennesund. Derfor har vi stoppen her og leid hytte ved Bogen Feriehus. Bogen Feriehus har høy standard. Med alt en måtte trenge, inklusiv oppvaskmaskin og 5 sengeplasser i 2 etg.

Dette stedet har jeg ingen problemer med å anbefale. Men det blir urettferdig å sammenligne campingplasser med dette.

Dag 30 Bogen - Gladstad på Vega, 126,7 km hvorav 108,5 på sykkelsetet, 860 høydemeter

For en dag, I love Helgeland, Jeg elsker Helgeland,  Ich liebe Helgeland osv. Jeg har kjørt bil denne strekningen flere ganger, kjørt motorsykkel denne strekningen flere ganger og nå syklet denne strekningen flere ganger i forskjellige værtyper. Jeg må si at dette er den kyststrekningen i Norge jeg setter aller høyest. Vi startet fra Bogen ved 0930 tiden og har hatt en fantastisk reise idag. Ved Vennesund poserte jeg forran fotografen med bilde fra stedet jeg og mine Hollandske og Tyske venner møttes i fjor under helt andre værforhold på vår tur til Nordkapp. 

Jeg ble så oppslukt av landskapet og havet at jeg oppdager at jeg neste helt har glemt å ta bilder. Men de jeg har fra dagens etappe følger vedlagt.

Det ble en rask tur innom Brønnøysund for proviantering. En snartur innom polet tok vi oss også tid til. Så nå sitter jeg her alene med mitt første vinglass siden jeg startet på denne reisen mens Asa ligger inne og sover og drømmer om sykling. Men, jeg er imponert over at Asa sto distansen med stil helt fram hit til Gladstad på Vega.

I morgen blir det å utforske Vega fra sykkelsetet før reisen går videre nordover, antagelig med mye øyhopping.

Litt om Vega (hentet fra Wikipedia). 

Vega er en øy og en øykommune på Helgeland De om lag 6500 øyene holmene og skjærene i kommunen står på UNESCOs liste over verdensarven. De ble innskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 28. Sesjon i 2004, referansenr 1143. For mer informasjon se Wikipedia 

NamdalsAvisa

Jeg legger ved innslaget om meg som ble publisert i NamdalsAvisa på mandag.

Dag 31 Gladstad - Tjøtta Offersøy Camping, 66 km totalt hvorav 45 km sykkel, 237 høydemeter.

Dette har vært den desidert letteste dagen siden jeg startet. Føler at jeg ikke har syklet noe, men tror det var bra for Asa som hadde en tøff dag i går. 

Vi tok en rolig start på dagen og kom ikke på sykkelen før rundt 1200. Etter litt søk på nettet fant vi en passende tur til Eidemliene, en fin perle på sørdelen av øya. Der nøt vi den fantastiske naturen med en kopp kaffe og medbrakt wienerbrød. Dagen ble tilbrakt der til vi fant det best å kaste oss på syklene for å rekke fergen over til Tjøtta. Vi burde brukt mye mer tid på Vega, men siden vi ønsker å få med oss flere steder før Asa må tilbake på jobb over helga måtte vi komme oss videre. Etter en kort proviantering på Tjøtta bar det nordover til Offersøy Camping. Offersøy Camping ligger idyllisk til nede ved havet Her tilbrakte jeg en natt i 2019 på turen min til Nordkapp og likte meg såpass godt at jeg ville tilbake. I 2019 lå jeg i telt her, nå ble jeg tvunget inn i en hytte. Og når man først har hytte er man ikke så avhengig av alle felles fasilitetene.

Campingplassen har det man trenger, vaskemaskin, tørketrommel, kjøkken m/ bord og stoler, dusj etc.

Da har vist seg at det kan være vanskelig med å skaffe seg hytte på turen langs Helgeland vil det nok lønne seg å forhåndsbestille. På Vega sleit vi skikkelig før vi fikk noe sted å overnatte.

Dag 32 Offersøy Camping Tjøtta - Brygga på Døna 84 km totalt hvorav 74 på sykkel, 500 Høydemeter

Her har Strava spilt oss et puss da hun har hoppet over turen vå til sørenden av Herøy.

Nok en fantastisk dag. Etter regnværet i natt våknet vi til en dag preget av lavt skydekke. Etterhvert sprakk skydekket opp og sola kom fram. Vi satte kurs mot Søvik og ferge over til Herøy, en fergetur som tar 40 minutter. Framme på Herøy tok vi første vei til venstre og syklet til endepunktet som var en nedlagt kai. En tur som gikk gjennom et flatt landskap og endte ut i havet. Landskapet gav meg assosiasjoner med Island. Etter fotosession der gikk turen tilbake mot fergeleiet og videre i retning Dønna. Der greide jeg som leder sau i et uoppmerksomt øyeblikk å følge veien rett fram, isteden for å ta til venstre, noe som førte oss et par kilometer på avveie. Til slutt kom vi da på veien som førte oss over på Dønna. Turen går for det meste i lett og flatt terreng med unntak av bakken som fører oss inn i skaret mellom fjellene på sørsiden av Dønna. Framme ved Bjørn ble det proviantering og bespisning på restauranten ved siden av fergekaia. Deretter var det å starte på en ny klatreetappe over toppen og ned mot Brygga, et fantastisk sted å overnatte. Her fikk vi rommet Edvarda, oppkalt etter en dame som ble 104 år. 

De 500 høydemeterne ble mer eller mindre tatt i de to stigningene 

Ekstra om Brygga Dønna

Det er et imponerende prosjekt Siv fra Halden og Per Kristian Nordøy fra Dønna startet for ca 25 år siden. Den gang stod det en falleferdig brygge her. De gikk i gang med restaurerings jobben og det ballet mer og mer på seg med nye prosjekter helt fram til slik det framstår i dag. Jeg bøyer meg i hatten for det pågangsmotet dette ekteparet har. Alt er gjennomført med stil. De henvender seg til konferanse marked og turister, men ikke fiske turister. Stedet ligger idyllisk til nede ved sjøen hvor man kan stå på bryggen og hente opp middagen fra havet. Dette stedet anbefaler jeg for alle som besøker Dønna.  

Dag 33 Brygga på Dønna - Havblikk Nesna -  Tomma totalt 80 km sykkel

Vi våknet til nok en solfylt dag. Etter en prat med vertinna på Dønna Brygge la vi i vei. Asa gruet seg fælt til å starte dagen med en klatreetappe, men det gikk bedre enn hun fryktet. Da vi nærmet oss Bjørn på Dønna så jeg fergen holde på å legge til kai. Helt perfekt, ingen ventetid. Rett over til Sandnessjøen. På tur ut av  Sandnessjøen tenkte jeg at vi kunne ta sykkelveien som gikk ved siden av. Men som så mange ganger tidligere førte sykkelveien oss på ville veier og vi endte opp inne i et boligfelt. Da var det bare å sykle tilbake for å komme inn på R17. Jeg opplevde R17 idag som veldig trafikkert. Selv om jeg la meg midt i kjørebanen min opplevde jeg at det var en liten Toyota som allikevel skulle passere meg uten å krysse gulstripa når det kom en møtende bil. Jeg må visst legge meg på gulstripa for at noen billister skal skjønne at de ikke skal passere en sykelist når det kommer møtende trafikk!!!!! Det er simpelthen ikke plass når man har en sykkel med sykkelvesker på begge sider.

Det ble noen tunge stigninger for Asa før vi kom fram til Levang (fergestedet) hvor vi tok fergen over til Nesna. Her på Nesna har vi sjekket inn på en knøtt liten, men helt ok hytte.

Jeg var ikke helt fornøyd med dagens etappe så jeg bestemte meg for å utforske mer av øyriket som Nesna har å by på. Valget falt øya Tomma som er den største øya i Nesna kommune. Jeg tok fergen over, men det viste seg at jeg kun hadde 1,5 timer til rådighet for siste ferge returnerte til Nesna. Det ble full fart sørover øya og  jeg rakk å få med meg stedene Husby og Tomsvik før jeg måtte bråsnu og sykle tilbake til fergekaia. På returen var jeg eneste passasjer! Rar følelse.

Dag 34 Nesna - Myken via Lurøy, 0 km sykkel, 0 høydemeter

Vi våknet i dag kl 05:30 med sol fra skyfri himmel. Vi har bestemt oss for å ta hurtigbåten til Tonnes på Lurøy og videre med en litt mindre hurtigbåt til Myken. Ombord i båten ble vi anbefalt å forhånds bestille billett videre fra Tonnes til Bodø i morgen. Det prøvde vi, men fikk beskjed på siden til 177Nordland.no at det ikke var noen ledige plasser. Dermed spredte panikken seg gradvis. Asa skal på jobb tirsdag og må være hjemme mandag. Etter hvert fikk vi pratet skikkelig med billettøren (han som ba oss om å forhåndsbestille) og han beroliget oss med at dersom vi kommer oss til fra Myken til Tonnes skulle han sørge for at vi kom med. (Håper bare at det er den samme billettøren vi treffer i morgen).    

Vell ombord og med syklene godt plassert på dekk fant vi oss en plass på akterdekk under styrhuset. Det blåste ganske bra og båten beveget seg såpass godt at Asa ble bekymret. Hun torde ikke reise seg for å gå ned i salongen under dekk så vi ble sittende der helt fram til Myken. Jeg koste meg skikkelig selv om det slang litt hit og dit. Framme ved Myken var kapteinen kommet til landgangen når vi skulle gå i land. Da han oppdaget oss spurte han om vi hadde satt på dekket under hele turen noe vi bekreftet. Dermed fikk vi en reprimande om at det ikke var lov å sitte på dekk når det var såpass mye sjø underveis. 

Myken, ja hva kan vi si? Det finnes ikke nok superlativer til å beskrive denne øya. Men vi hadde et problem, vi hadde ikke forhåndsbestilt noe (vi prøvde i går, men lyktes ikke å få kontakt).

Alle vi spurte sa at her var det fullt. Men som ofte før er jeg heldig og her traff en mann som hadde leid ut huset til tre damer. Vi fikk vite at det var ekstra sengeplasser i huset, men vi måtte snakke med dem om de var villig til å slippe oss inn. Jeg skrudde på all sjarm jeg kunne framkalle og vi fikk lov til å bo sammen med disse flotte damene.  Det ordner seg alltid på et eller annet vis.

Hva gjør man så på Myken? Jo man snakker med folk og folk snakker med deg. Vi skulle på gammel butikken og få omvisning kl 1300. Selvfølgelig måtte den eneste butikken på øya stenge kl 1300   Og det førte noe hektisk aktivitet som igjen medførte at vi hastet av gårde til gammel butikken et par minutter forsinket. Da møtte vi noen på veien (det er tilsammen 600 m vei på øya) som lurte på hvorfor vi stresset hvorpå de sa «dere kommer ikke noe sted her så bare ta det rolig». Sånn er det her.

Neste prosjekt var å melde oss på omvisning med smaksprøver fra det arktiske whiskey brenneriet på øya. En fantastisk opplevelse (whiskey ´en er tilgjengelig på polet). I tillegg til single malt whiskey lager de gin. Hvordan kan noen være så gale å gå i gang med et slikt prosjekt? De begynte i 2014 og er verdens første arktiske whisky destilleri (nå finnes det et i Lyngen også). Sjekk ut

https://www.mykendestilleri.no

Dette greier jeg ikke å beskrive, det må oppleves. Jeg er fulle av beundring for det pågangsmotet disse gründerne har utvist.

Myken har doblet antall fastboende de siste årene fra 7 til hele 14 innbyggere. Og tror du ikke Asa blant disse 14 innbyggerne fant 3 Islendinger som har slått seg ned her. Den ene er vist på et av bildene sammen med Asa

En liten huskonsert på gammel butikken fikk vi også med oss

Dag 35 Myken - Rødås i Fauske, 14 km

En ny spennende dag med sol fra skyfri himmel. Det første vi oppdager når vi kommer ned på kaia på Myken er at vi skulle ha kjøpt billetter. Nå er det for seint. Ikke noe tilgang til nett, dvs ikke muligheter for å forhåndskjøpe billett. Men som alltid ordner det seg. Billett fikk vi kjøpt om bord. 

Viktig lærdom fra Myken. Ikke reis dit uten å ha forhåndsbestilt overnatting og kjøpt båt billetter. Vi opplevde Myken i sol og sommervær. Jeg ville ikke likt å ligget i telt på dette værharde stedet langt ut i havet.

Da er denne 2020 Tour de Norway over. Siste etappe går for det meste med hurtigbåter og tog Bode - Fauske. Syklet kun mellom kaia og jernbanestasjonen i Bodø samt Fauske - Rødås. Det var dette valget vi hadde i og med at Asa skal på jobb tirsdag.

Alt i alt har dette vært en fantastisk reise for meg. Jeg har syklet ca 2400 km og klatret 23172 m på denne turen. Det stemmer godt med ca 1000 høydemeter pr 100 km.

Pluss poeng:

Jeg har også i år hatt en fantastisk reise gjennom Norge i et fantastisk vær. Jeg tror at jeg har hatt kun 2 dager med regn på hele turen. Jeg har sett mange fine steder, møtt mange interessante personligheter og noen litt nærgående billister, men alt i alt positive opplevelser. Bilistene har blitt litt flinkere til å holde avstand (tror kanskje det kommer av min plassering i kjørebanen som tvinger dem over i motgående kjørebane når de skal forbi meg). Generelt har campingplassene gitt meg de fasilitetene en syklist trenger, men savnet bord/stoler på noen. Mulig det har med COVID-19 å gjøre. Jeg er veldig fornøyd med denne turen og anbefaler den på det varmeste for andre sykelister.

Minus poeng:

Jeg er skuffet over at det nesten ikke finnes noen kafeer på mindre steder hvor man kan sette seg ned og ta en kopp kaffe med noe søtt til. Eneste tilbudet man finner er bensinstasjoner og en og annen matvarebutikk som har satt ut noen bord utenfor inngangsdøren. Ikke akkurat de mest koselige steder for å nyte en